Hva vil gjeldsregisteret gjøre med forbrukslånene?

Et nasjonalt gjeldsregister har lenge vært på trappene og det ser ut til at dette kommer til å bli en realitet om ikke så altfor lenge. De aller fleste er positive til dette, og det blir derfor interessant å se hva et slikt grep vil gjøre med forbrukslånet som finansieringsform.

Nordmenn anvender seg mye av slike former for lån og bredden på markedet er stort, men enkelte mener også at lånene er et problem for den norske økonomien.

Opprinnelig skulle dette registrert vært på plass ved nyåret 2014, men den nye regjeringen valgte å utsette dette slik at de kunne gjøre en ny vurdering av forslaget. Meningen med registeret er å gjøre bankene i bedre stand til å til å kjøre tilstrekkelig gode kredittvurderinger av lånekunder. Når man da kjører en kredittsjekk vil kundens totale gjeldsbilde avdekkes og på denne måten kan man sørge for at de som allerede har en gjeldsbyrde som er for høy ikke får enda mer å slite med.

Når man søker om et forbrukslån legges det andre kriterier til grunn for kredittgodkjenning enn om man søker boliglån. Ved boliglånsøknader må man dokumentere både inntekter og gjeld, mens en vurdering av en forbrukslånsøknad gjøres på bakgrunn av en kredittvurdering som er basert på et søk hos kredittinformasjonsbyråene.

Gjeldsregisteret vil dermed avsløre både kredittkortgjeld og annen usikret gjeld som man ikke nødvendigvis får kunnskap om gjennom en kredittsjekk.

Datatilsynet på den andre siden er langt fra begeistret over dette registeret og mener at det er krenkende for innbyggernes personvern, kommer det frem i artikkelen på DinSide.no. Alle vil havne i dette registeret, men det vil kunne hjelpe bare et fåtall mennesker i følge dem. Fra den kanten mener man at man må bruke andre virkemidler og deriblant å stille krav til bransjen som er strengere. Man peker her på markedsføringstiltak, rentetak eller en forbedret kredittvurdering.

Uansett hva som skjer blir det interessant å følge med i denne utviklingen.